- rattle
- rætl
1. verb
1) (to (cause to) make a series of short, sharp noises by knocking together: The cups rattled as he carried the tray in; The strong wind rattled the windows.) skrangle, klirre2) (to move quickly: The car was rattling along at top speed.) suse av gårde3) (to upset and confuse (a person): Don't let him rattle you - he likes annoying people.) gjøre usikker/nervøs2. noun1) (a series of short, sharp noises: the rattle of cups.) klirring, skrangling2) (a child's toy, or a wooden instrument, which makes a noise of this sort: The baby waved its rattle.) rangle, skrangle3) (the bony rings of a rattlesnake's tail.) rangle•- rattling- rattlesnake
- rattle off
- rattle throughrasle--------skramlingIsubst. \/ˈrætl\/1) (instrument) skralle2) rangle, skrangle• a baby's rattle3) hornringer (hos klapperslange)• a snake's rattle4) ranglelyd, skramling, skrangling, rasling, klapring, tromming, klirring5) (døds)ralling6) roping, skriking7) skravling, pjatt8) pratmaker, sladrekjerring9) forvirring, oppstyrthe rattles (hverdagslig) krupp, strupehosteIIverb \/ˈrætl\/1) rangle, skrangle, skramle, tromme, klirre• the wind rattled the shutters2) få til å rasle, rasle med3) rope, skrike, bråke4) ralle5) knatre, smatre• the gunfire rattled6) skravle, plapre i vei7) gjøre usikker, gjøre forvirret8) (hverdagslig) irritere• it rattles my nervesdet gjør meg nervøsrattled (som adjektiv) irritert, nervøs, forvirretrattle off\/out lire av seg, ramse opprattle on\/away skravle i vei, skravle løs, la skravla gårattle (the) sabres rasle med sablenerattle someone's cage vekke en sovende bjørn
English-Norwegian dictionary. 2013.